Fem vanlige feil når du filmer detaljer og aktivitet, og hvordan du unngår dem

Feil 1: Kameraet beveger seg mer enn det som skjer foran det

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakere som filmer detaljer, er et kamera som aldri hviler. Man holder det i hendene, følger en samtale og beveger seg litt hele tiden fordi det føles aktivt. Resultatet er dekkebilder som ikke kan brukes under tale, fordi små rystelser trekker blikket bort fra innholdet.

På kurset øver vi derfor først på stillstand. Du setter kameraet på stativ eller støtter albuene mot kroppen, og lar handlingen bevege seg i bildet. Hender som ordner roll-ups, en teknikker som justerer en mikrofon eller en kaffekopp som settes ned trenger ikke hjelp fra kameraet for å bli levende.

Når du først skal bevege deg, gjør det med hensikt. En rolig panorering fra utstyr til ansikt har en start og en slutt, og begge deler må du kunne holde i noen sekunder. Det gir redaktøren et brukbart klipp å klippe i begge ender.

• Hold hvert bilde i minst ti sekunder før du endrer noe
• Bruk stativ eller støtt kroppen når du filmer detaljer
• Planlegg bevegelsen før du trykker opptak

Feil 2: Alle klipp har samme bildestørrelse

Mange filmer detaljer i den størrelsen som først kommer naturlig, vanligvis halvnært. Når materialet kommer til redigering, består det av femti klipp som ser like ut, og redaktøren får ingen overganger å jobbe med. Variasjon i bildestørrelse er det som gjør at et programinnslag kan klippes jevnt og rolig.

Jeg ber deltakerne tenke i tre størrelser for hver situasjon: et totalbilde som viser hvor man er, et halvnært bilde av personen eller bordet, og et nært bilde av hendene eller gjenstanden. Du tar alle tre før du går videre til neste situasjon.

Det høres tidkrevende ut, men med øvelse tar det under et minutt per situasjon. Det som koster tid, er å komme tilbake senere og oppdage at samtalen er over og rommet har tømt seg.

Feil 3: Du filmer det som er pent, ikke det som skjer

Det er fristende å rette kameraet mot pyntede bord, logoer og blomsterarrangementer. Slike bilder har sin plass, men de forteller lite om arrangementet. Seeren vil forstå at folk faktisk var der og gjorde noe sammen.

Se etter aktivitet: noen som skriver navnelapper, en foredragsholder som tester presentasjonen, to kolleger som tar en samtale ved kaffebordet. Disse øyeblikkene gir dekkebilder med et menneskelig innhold, og de fungerer under både tale og musikk.

Samtidig må du være bevisst på hvem du filmer. Avklar på forhånd med arrangøren hvilke deltakere som ikke ønsker å være med, og hold god avstand der det er naturlig. Respekt for dem i rommet er en del av håndverket, og det gir også roligere og mer ærlige bilder.

• Filmer handling før pynt
• Avklar hvem som ikke skal filmes
• Hold avstand i private samtaler

Feil 4: Klippene er for korte til å brukes

Et vanlig mønster er at man trykker opptak, filmer tre sekunder og stopper igjen. Redaktøren trenger som regel tid i begynnelsen og slutten av hvert klipp for å kunne legge inn overgang eller lyd. Et klipp på tre sekunder er i praksis ubrukelig.

Min tommelfingerregel er å telle sakte til ti før du stopper, selv om det virker som om det meste er sagt. Handlingen fortsetter ofte på en måte du ikke forventet, for eksempel at en hånd beveger seg inn i bildet eller at noen ser opp og smiler.

Husk også å starte opptaket litt før handlingen begynner. Det gir deg en ryddig inngang, og du slipper å gripe etter kameraet midt i en bevegelse. Dette er en av de enkleste vanene å lære, og den gir stor forskjell i det ferdige materialet.

Feil 5: Du glemmer å tenke på lyset og bakgrunnen

Når oppmerksomheten er på hendene og gjenstandene, overser man lett hva som står bak. En tydelig nødutgangsskilt, et vindu som brenner ut eller en søppelkasse i hjørnet av bildet kan ødelegge et ellers godt klipp.

Før du filmer, ta et lite steg til siden og se hva som havner i bakgrunnen. Ofte løser en liten justering av vinkel eller høyde problemet. I lokaler med blandet lys, der dagslys møter lysrør, bør du fastsette hvitbalansen manuelt og holde den lik gjennom hele dagen.

I mørke saler er det bedre å åpne blenderen og la bildet bli litt myk enn å øke følsomheten så mye at støyen blir synlig. Dette øver vi på i modul 3, med samme rom filmet på ulike tider av dagen.

• Sjekk bakgrunnen før du trykker opptak
• Lås hvitbalanse ved blandet lys
• Velg blenderen fremfor høy ISO i mørke rom

Slik øver du før neste arrangement

Den beste måten å unngå disse feilene på er å øve på kjente situasjoner. Ta kameraet med på et vanlig møte på jobb og lag en liten serie med totalbilde, halvnært og nært av tre ulike aktiviteter. Se gjennom materialet samme dag og noter hva du ville gjort annerledes.

Be gjerne en kollega se det uten å forklare noe. Hvis de forstår hva som skjer og hvor, har du dekket det viktigste. Hvis de er usikre, mangler du sannsynligvis et totalbilde eller et tydelig nærbilde.

Gjenta øvelsen noen ganger før du står på et ekte oppdrag. Rolig filming handler mest om vaner, og vaner bygges gjennom repetisjon i situasjoner der det ikke står mye på spill.

Feilene i detaljfilming handler sjelden om utstyr. De handler om tålmodighet, variasjon og oppmerksomhet på hva som faktisk skjer i rommet. Hold kameraet stødig, ta tre bildestørrelser, filme handling fremfor pynt, la klippene løpe og se på bakgrunnen. Med disse fem vanene på plass får redaktøren materiale som kan brukes direkte, og du går inn i neste arrangement med mer ro.