Hvordan tar man opp romlyd som faktisk kan brukes under bildene?

Spørsmålet vi får oftest

På kurset kommer det samme spørsmålet opp i nesten hver gruppe: «Jeg har filmet hele arrangementet, men lyden er ubrukelig. Hva gjorde jeg feil?» Svaret er sjelden at utstyret var dårlig. Oftere ble lyden behandlet som noe kameraet tar med seg på veien, ikke som et eget opptak med egen plan.

Romlyd er lyden av stedet og stemningen: mumling i et foajéområde, kopper mot fat, skritt på gulvet, applaus som ebber ut. Den skal ligge under bildene i et programinnslag og binde klippene sammen. Når den mangler, hører redaktøren hakk i lyden hver gang bildet bytter, og det låter som en samling løse klipp.

Denne artikkelen svarer på spørsmålet i praktiske trinn. Den bygger på det vi gjennomgår i modul 4, og den passer for deg som skal dekke bedriftsarrangementer og leverere materiale til et innslag.

Hva menes med romlyd og omgivelseslyd

Romlyd er lyden av selve rommet når det er fylt med folk eller utstyr. Omgivelseslyd er et bredere begrep og omfatter også lyd utenfra, for eksempel vind ved inngangen, trafikk eller måker ved kaien. Begge deler hjelper seeren å forstå hvor arrangementet foregår, også når bildet viser noe annet.

Skillet mellom dem er nyttig i praksis. Et møterom uten publikum har en helt annen romlyd enn det samme rommet midt i pausen. Redaktøren trenger gjerne begge, fordi innslaget ofte starter rolig og bygger opp mot stemningen i salen.

Vi anbefaler at du tenker på romlyd som et eget bildemotiv. Du planlegger det, du velger posisjon og du tar opp med vilje. Da slutter du å håpe på at kameramikrofonen fikk med seg noe brukbart mens du var opptatt med å følge talerne.

• Romlyd: lyden av rommet med folk i
• Omgivelseslyd: også lyd fra utsiden av rommet
• Begge tas opp uten tale i forgrunnen

Slik tar du opp: posisjon, lengde og nivå

Start med posisjonen. Sett opptakeren eller mikrofonen der publikum faktisk befinner seg, ikke rett foran høyttaleren. Høyttaleren dominerer og gjør opptaket umulig å bruke under andre bilder. Stå litt til siden og la rommet fylle opptaket.

Ta opp lenge nok. Vi anbefaler minst ett til to minutter sammenhengende per sted, og gjerne mer når noe skjer. Redaktøren trenger lange, rolige flater for å kunne legge lyd under flere klipp uten å gjenta samme sekund.

Hold nivået under kontroll. Still inn opptakeren slik at de høyeste lydene ikke overstyrer, og bruk hodetelefoner mens du tar opp. Du hører da vift fra klimaanlegg, brumming og klirring som ikke syntes i rommet, men som blir tydelige i opptaket.

• Plasser mikrofonen blant publikum, ikke ved høyttaleren
• Ta minst ett til to minutter sammenhengende
• Bruk hodetelefoner under hele opptaket

Vanlige feil som ødelegger romlyden

Den vanligste feilen er å snakke under opptaket. Én kommentar til kollegaen ved siden av gjør hele filen ubrukelig som lydbed, fordi stemmen din ikke kan fjernes uten å skade resten. Avtal i forkant at den som tar opp romlyd, holder munn.

Neste feil er å flytte på seg. Hver gang du justerer mikrofonen, støyer håndtaket, og lydbildet skifter. Finn en god posisjon, stabiliser utstyret og la det stå. Hvis rommet endrer seg, tar du et nytt, atskilt opptak.

En tredje feil er å glemme å navngi filene. Etter en lang dag er det umulig å huske hvilken lydfil som hører til foajéen og hvilken som hører til salen. Gi opptakene et kort navn med sted og tidspunkt med en gang, så sparer redaktøren mye tid.

• Ikke snakk mens opptaket går
• Ikke flytt mikrofonen underveis
• Navngi filen med sted og tidspunkt med en gang

Slik brukes romlyden i ferdige innslag

I redigeringen legges romlyden under bildene som et jevnt lag. Når bildet bytter fra et totalbilde av salen til nærbildet av hender på en tastatur, fortsetter lyden uten brudd. Seeren oppfatter ett sammenhengende rom, selv om klippene er filmet med flere minutters mellomrom.

Et godt lydbed lar tale og musikk ligge over uten å konkurrere. Derfor er det viktig at romlyden er ren: uten enkeltstående lyder som trekker oppmerksomheten, som en telefon som ringer eller en dør som smeller.

Når du leverer, legger du romlydfilene i en egen mappe ved siden av bildeopptakene. Redaktøren finner dem raskt, og du slipper spørsmål om hvilken fil som passer til hvilket bilde. Det er slik klargjøringen i modul 5 henger sammen med lyden vi øver på her.

Dette øver du på i kurset

I modul 4 får du øve på nøyaktig dette: velge posisjon, ta opp romlyd og omgivelseslyd, kontrollere nivået med hodetelefoner og navngi filene riktig. Marte Lindgren går gjennom opptakene sammen med deg og peker på hva som fungerer som lydbed og hva som ikke gjør det.

Du trenger ikke forkunnskaper om lyd, men du bør ha filmet noe tidligere og kjenne kameraet ditt. Målet er realistisk: at du etter modulen kan levere romlyd som en redaktør faktisk kan legge under bilder, uten å måtte rydde opp i opptaket først.

Vi lover ingen ferdig lydtekniker på noen få timer. Det vi gir deg, er en fast rutine du kan bruke ved neste bedriftsarrangement, og som du kan forbedre for hver gang du er ute.

• Posisjonering og opptak av romlyd
• Nivåkontroll med hodetelefoner
• Navngiving og levering av lydfiler

Svaret på det vanligste spørsmålet er enkelt: behandle romlyd som et eget opptak. Velg posisjon blant publikum, ta opp lenge nok, hold munn og navngi filene. Da får redaktøren et rent lydbed som binder bildene sammen i programinnslaget. Resten er øvelse, og det er den vi gir deg plass til i modul 4.