Nytt i kurset: mer øving på lokaler, innganger og rom

Hvorfor vi gir lokalene mer plass

I disse høstukene har vi justert Modul 2: Lokasjon og etableringsbilder. Endringen er enkel å beskrive: deltakerne bruker mer av tiden ute i selve lokalene og mindre foran skjermen. Bakgrunnen er noe vi ser igjen hver gang vi gjennomgår materiale fra deltakere. Mange filmer detaljer og taler godt, men glemmer å vise stedet. Når redaktøren skal bygge et programinnslag, mangler det bildet som forteller hvor man er, og da må innslaget klare seg med nærbilder alene.

Etableringsbilder er det som gir seeren fotfeste. En inngang, en korridor eller en sal sett fra riktig vinkel forteller på noen sekunder om arrangementet er stort eller lite, formelt eller løst. Det er derfor vi har valgt å gi dette temaet en egen modul og nå mer øvingstid i den.

Som instruktør for lyd og klargjøring ser jeg også hvor mye lokalet betyr for resten av jobben: romklang, bakgrunnsstøy og avstand til scenen avgjøres allerede når du har vurdert rommet.

Hva du øver på i modulen

Modulen handler om å filme lokaler, innganger og rom slik at seeren forstår hvor arrangementet foregår. Du begynner med å gå gjennom stedet uten kamera og noterer hva som kjennetegner det: skilting, lysforhold, trapper, innganger og hvor gjestene faktisk beveger seg. Først deretter setter du opp kameraet.

Deretter øver du på et lite sett av bilder du alltid trenger: ett helbilde utenfra, ett av inngangen, ett som viser rommet tomt eller halvfullt, og ett som viser rommet i bruk. Hvert av dem filmes med stødig kamera og en klar start og slutt, slik at redaktøren får rene klipp å jobbe med.

Vi legger vekt på rolig kamerabevegelse. Et sakte panorer eller et stille stativbilde er som regel mer brukbart enn en ivrig håndholdt sekvens.

• Helbilde av bygget og omgivelsene
• Inngang og mottak
• Rommet før gjestene kommer
• Rommet i bruk, sett fra flere steder

Å lese rommet før du filmer

En vane vi prøver å bygge inn tidlig, er å bruke ti minutter på å se på rommet fra gjestenes side. Hvor kommer de inn? Hva ser de først? Det bildet er ofte det riktige åpningsbildet. Mange hopper over dette og går rett til det som ser pent ut, men pent og forklarende er ikke alltid det samme.

Lys er det neste du vurderer. Høsten byr på kortere dager, og et arrangement som starter ettermiddag kan gå fra dagslys til kunstig lys i løpet av programmet. Da må du bestemme om du filmer utsiden først, mens det fortsatt er lyst, og tar innsiden når gjestene har kommet.

Til sist ser du etter hindringer: reflekser i glass, skarpe lyskilder bak talerstolen og steder der kamerastativet vil stå i veien for gjestene.

Rekkefølge og tillatelser på stedet

Etableringsbildene filmes helst før arrangementet fyller rommet, og det krever at du er på plass tidlig. Det henger sammen med Modul 1, der du lærer å lage opptaksplan og avklare tillatelser på forhånd. Hvis du vet at du kan filme i foajeen, men ikke i garderoben, bruker du ikke tid på å lete etter bilder du ikke får bruke.

Spør alltid arrangøren eller lokalets ansvarlige om hvor du kan gå og hvor du bør holde deg unna. Mange lokaler har områder med fotoforbud eller deler som leies av andre. Det er enklere å ta den samtalen før kameraet står oppe enn midt i en pågående sak.

Under øvingene i kurset tar vi denne dialogen som en del av oppgaven, slik at den blir en naturlig rutine og ikke noe du husker i siste liten.

Typiske feil vi ser i øvingene

De vanligste feilene er små, men de merkes i redigeringen. Det første er skjeve horisonter og vegger som lener seg fordi kameraet ikke står i vater. Det andre er for korte klipp: du trenger minst ti sekunder rolig opptak for at redaktøren skal ha noe å klippe i.

Det tredje er at alle bildene tas fra samme høyde og avstand. Da blir sekvensen flat. Filmer du i stedet ett bilde fra øyehøyde, ett lavere og ett fra et høyere punkt, får du variasjon uten at det ser planlagt ut.

Til slutt: mange glemmer å filme det som mangler når de kommer hjem. Vi ber deltakerne gå gjennom bildelisten før de pakker sammen, slik at ingen vender tilbake til kontoret uten inngangen.

• Horisont og vater sjekkes før hver opptaksserie
• Minst ti sekunder rolig opptak per bilde
• Varier høyde og avstand
• Gå gjennom bildelisten før du pakker

Hva du sitter igjen med etter modulen

Etter modulen har du en liten, repeterbar fremgangsmåte for å dekke et sted: gå gjennom, velg bilder, film dem rolig og kontroller at helheten henger sammen. Det er ingen garanti for at alle opptak blir like gode, men du vet hva du leter etter, og redaktøren du leverer til får materiale som forklarer stedet.

Modulen følges opp av arbeid med detaljer og aktivitet, der du filmer hender, utstyr og samtaler. De to modulene utfyller hverandre: det ene viser rammen, det andre det som skjer inni den.

Hvis du vurderer kurset, kan du lese pensum for en oversikt over alle fem modulene og hva hver av dem krever av forkunnskaper.

Seeren som ser et programinnslag fra et arrangement vil først vite hvor hen er. Det er hele poenget med Modul 2, og derfor har vi gitt den mer praktisk tid. Du øver på å lese et rom, velge de få bildene som forklarer det, og filme dem rolig. Det er enkelt arbeid, men det gjør resten av materialet langt enklere å bruke i redigeringen.