Sjekkliste før du bestemmer hvordan opptakene skal leveres til redigering

Hvorfor leveransen avgjør hvor mye redigeringen koster i tid

Mange som filmer arrangementer legger all oppmerksomhet på selve opptaksdagen. Når dagen er over, ligger det gjerne flere kort med hundrevis av klipp, og ingen har bestemt hvordan de skal følge videre. Det er der tiden forsvinner. En redaktør som må lete etter åpningsinnslaget, gjette hvilket kamera et klipp kommer fra eller spørre om hva som er godkjent, bruker timer på noe som kunne vært løst med en enkel avtale i forkant.

I modul 5 i kurset arbeider vi nettopp med dette leddet. Du sorterer, navngir og leverer opptakene i en ryddig mappestruktur som er klar for redigering. Denne artikkelen er en sjekkliste du kan gå gjennom før du bestemmer hvordan leveransen skal se ut, slik at valgene tas før kortene fylles og ikke etterpå.

Sjekklisten er ikke ment som et fasitsvar. Den er en rekke spørsmål som tvinger deg til å bestemme deg for ting som ellers blir tilfeldige. Svarene vil variere fra oppdrag til oppdrag, men spørsmålene er de samme.

Spør først hvem som skal bruke materialet etter deg

Det første punktet på listen er mottakeren. Skal du redigere selv, skal en kollega i kommunikasjonsavdelingen ta over, eller går materialet til en ekstern redaktør du kanskje aldri møter? Svaret styrer hvor mye forklaring som må følge med. En kollega som var på arrangementet husker hva som skjedde. En ekstern redaktør har bare mappene og filnavnene å gå på.

Avklar også hva innslaget skal brukes til. Et programinnslag på to minutter til intern visning trenger andre klipp enn en samling dekkebilder til et større program. Når du vet formålet, vet du også hva som kan sorteres bort tidlig og hva som må beholdes uansett.

Spør til slutt hvilke filformater og oppløsning redaktøren foretrekker. Det koster ett minutt å spørre og kan spare en omkoding av flere timer med materiale.

• Hvem mottar materialet, og kjenner de arrangementet?
• Hva skal innslaget brukes til, og hvor langt skal det bli?
• Hvilket filformat og hvilken oppløsning forventes?

Bestem mappestrukturen før du tømmer kameraet

En mappestruktur bør kunne forklares på ett minutt. En vanlig oppbygging er ett nivå for opptaksdag, deretter ett for kamera eller opptaker, og så egne mapper for bilde og lyd. Andre foretrekker å dele etter innhold, med mapper for etableringsbilder, detaljer, aktivitet og romlyd. Begge fungerer, men bare hvis du velger én og holder deg til den hele veien.

Sørg for at lyd og bilde ikke havner i samme bunke uten merking. Romlyd som er tatt opp separat, lever best i en egen mappe med navn som viser hvor og når den ble tatt. Da kan redaktøren legge den under bilder uten å spørre.

Test strukturen på de første ti klippene. Hvis du må tenke deg om for å vite hvor et klipp hører hjemme, er strukturen for komplisert og bør forenkles før resten kommer inn.

• Velg inndeling etter dag og kamera, eller etter innhold, ikke begge
• Hold lyd i egne mapper med tydelige navn
• Test strukturen på de første klippene før du fortsetter

Filnavn som sier noe uten at man må åpne klippet

Kameraets standardnavn, som lange rekker med tall, sier ingenting om innholdet. Gi filene navn som kombinerer dato, sted eller situasjon og et løpenummer. Et navn som viser at klippet er en bred oversikt fra inngangspartiet, tatt tidlig på dagen, gjør at redaktøren kan finne det uten å spille det av.

Bestem navnereglene på forhånd og skriv dem ned på én linje. Bruk samme rekkefølge på alle filer, unngå mellomrom og spesialtegn som kan lage trøbbel i redigeringsprogrammer, og vær konsekvent med små og store bokstaver. Hvis flere filmer i samme prosjekt, må alle følge samme regel.

Husk at navnene skal tåle å sorteres alfabetisk. Setter du dato først i formatet år, måned, dag, havner klippene i riktig rekkefølge helt av seg selv. Det er en liten vane som sparer mye lete- og ryddetid senere.

• Dato først, deretter sted eller situasjon, til slutt løpenummer
• Ingen mellomrom eller spesialtegn i filnavn
• Samme regel på alle kameraer og opptakere

Sorter bort det som ikke skal videre, men behold originalene

Før du leverer, gå gjennom materialet og fjern klipp som åpenbart er ubrukelige: utilsiktede opptak, klipp med skjev horisont eller uskarpt bilde, og lyd der noe gikk galt. Det gjør mappene lettere å bruke, og redaktøren slipper å lure på om et dårlig klipp er med med vilje.

Slett likevel aldri originalene fra din egen sikkerhetskopi før oppdraget er avsluttet og godkjent. Lever en utvalgt kopi, men behold alt til du vet at mottakeren har det de trenger. Ta sikkerhetskopi på to ulike steder før kortene tømmes.

Merk gjerne de beste klippene, for eksempel med et prefiks eller en egen undermappe for utvalg. Det er et hjelpemiddel, ikke en fasit, og det forteller redaktøren hvor du selv ville begynt.

• Fjern åpenbare feilopptak før levering
• Behold originalene til oppdraget er godkjent
• Lag sikkerhetskopi på to steder før kortene tømmes

En kort følgenotat som fullfører leveransen

Selv en god struktur trenger en kort forklaring. Skriv en enkel tekstfil som ligger øverst i leveransen. Den bør si hvilke kameraer og opptakere som er brukt, hvordan mappene er bygget opp, hva navnereglene er, og om noe materiale har begrensninger, for eksempel personer som ikke skal vises eller klipp som ikke har fått klarering.

Ta med praktiske opplysninger om lyd: hvilke opptak som er romlyd, og hvilke som er tatt med mikrofon på nært hold. Redaktøren trenger ikke lære det av å lytte til alt. Noter også eventuelle problemer du la merke til under opptak, som vind eller støy fra ventilasjon.

Notatet trenger ikke være mer enn en halv side. Det viktigste er at det finnes, og at det er skrevet for en som ikke var til stede.

• Hvilket utstyr som er brukt og hvordan mappene henger sammen
• Klipp med begrensninger eller manglende klarering
• Merknader om lyd og kjente problemer

Sjekklisten samler seg i én tanke: bestem hvordan leveransen skal se ut før du begynner å filme, ikke etterpå. Når mottaker, mappestruktur, filnavn, utvalg og følgenotat er avklart, blir klargjøringen et rolig arbeid på slutten av dagen i stedet for en opprydning i etterkant. Modul 5 øver nettopp på dette, med eget materiale du selv sorterer og leverer.