Slik filmer du etableringsbilder som viser hvor arrangementet foregår

Hva et etableringsbilde skal gjøre

Et etableringsbilde svarer på ett spørsmål: hvor er vi? Seeren skal forstå om arrangementet foregår i et konferansehotell, en produksjonshall eller et utleielokale ved sjøen, uten at noen må forklare det. Når du står i lokalet med kameraet, er stedet selvsagt for deg. For den som ser innslaget i etterkant, finnes ingen slik forkunnskap, og da er det bildene dine som må bære hele oversikten.

I praksis betyr det at du trenger et fåtall bilder som tydelig plasserer arrangementet: en utvendig fasade, en inngang, et overblikk over hovedrommet og gjerne ett bilde som viser hvordan rommene henger sammen. Disse bildene blir ofte brukt først i et innslag og gjentas senere som pustepauser, så de må være rolige, stødige og uten distraksjoner i bildekanten.

I modul 2 på kurset øver vi nettopp på dette: å se et sted med seerens øyne og velge de få bildene som gir mest orientering.

Kom tidlig og gå en runde uten kamera

Den beste forberedelsen koster lite: kom før gjestene og gå hele ruta uten å filme. Gå fra parkeringen eller kaia til inngangen, videre til garderobe, hovedrom og eventuelle grupperom. Legg merke til hvor lyset kommer fra, hvilke flater som speiler, og hvor det er trangt. Mange lokaler ser rolige ut på tegning, men har et vindu i bakgrunnen som gjør at ansikter blir mørke når gjestene kommer.

Noter underveis hvilke bilder du vil ha, og i hvilken rekkefølge de passer inn i opptaksplanen. Spør også arrangøren om det er rom eller områder du ikke kan filme, og avklar det før du setter opp stativet. Det du får vite i denne runden, sparer deg for ommøblering og forklaringer midt i arrangementet.

Ta gjerne noen testbilder med mobilen for å sjekke vinkler. Det er raskere enn å rigge stativet flere ganger, og du ser straks hvor bildet blir rotete.

• Gå ruta fra ankomst til hovedrom
• Merk lyskilder og speilende flater
• Avklar forbudte soner med arrangøren
• Skriv ned ønsket rekkefølge på bildene

Utvendig og inngang: første inntrykk

Start utenfra. Et bilde av fasaden eller området rundt inngangen forteller seeren hvilken type sted det er, og gir innslaget en naturlig åpning. Velg et tidspunkt der lyset er jevnt. På høsten står sola lavt, og det kan gi vakre bilder, men også harde skygger og blending mot glassfasader. Sjekk bildet i kameraets skjerm før du går videre, og flytt deg noen meter hvis refleksene stjeler motivet.

Inngangen er det neste som fortjener tid. Film gjerne et bilde der gjester kommer inn i bildet og går ut av det igjen, mens kameraet står helt stille på stativ. Da får redaktøren et rent klipp som kan ligge under tittel eller åpningstekst. Hold hvert bilde i minst ti sekunder, selv om det føles langt der og da. Du kan alltid kutte, men du kan ikke forlenge noe du ikke har filmet.

Husk også skilt og navn på lokalet, hvis arrangøren er fornøyd med at de vises.

Rommet: oversikt, så stegvis nærmere

Inne i hovedrommet trenger du først et overblikk. Plasser kameraet høyt nok til at du ser både scene, publikum og rommets størrelse, og kjør bildet uten zoom eller panorering. Et ferdig oppsatt rom før gjestene kommer gir deg et rent bilde av dekor og møblering, og det er ofte det mest brukte etableringsbildet i hele innslaget. Film det aller først, så slipper du å vente på en tom salhvis dørene åpnes.

Deretter beveger du deg stegvis nærmere: et halvtotalbilde av en gruppe ved et bord, så et nærmere bilde av scenekanten. Ikke hopp rett fra vidt til detalj. Seeren trenger mellomstegene for å følge med, og redaktøren trenger dem for å lage jevne overganger.

Variasjon i bildestørrelse og vinkel gjør at du kan klippe uten at det hakker. Tenk tre størrelser per sted: vidt, halvnært og nært.

• Vidt bilde av tomt rom før gjestene kommer
• Halvtotal av grupper og bord
• Nært bilde av scenekant eller dekor

Vanlige feil som gjør bildene ubrukelige

Den hyppigste feilen er håndholdt kamera på bilder som skal stå stille. Små bevegelser ser ut som uro når bildet skal fungere som orientering. Bruk stativ, eller støtt kameraet mot noe fast. En annen feil er skjev horisont: sjekk at linjer i veggene står rett, særlig i smale ganger der skjevheten blir tydelig.

Det tredje problemet er å filme bare det som er pent. Seeren trenger også å forstå avstander, for eksempel at garderoben ligger rett ved inngangen eller at serveringen ligger i et annet rom. Film derfor veien mellom stedene, ikke bare stedene.

Til slutt: glem ikke å filme med god margin i begynnelsen og slutten av hvert klipp. Start opptaket noen sekunder før du trenger det, og la det gå litt etter. Redaktøren setter pris på klipp med luft rundt, fordi overgangene blir jevnere.

Merk og lever bildene sammen med resten

Etableringsbildene mister verdien hvis redaktøren ikke finner dem. Gi hvert klipp et navn som sier hva det viser, for eksempel fasade, inngang, hovedrom tomt, og legg dem i en egen mappe for sted. Bildene skal være lette å plukke ut når innslaget skal åpnes.

Skriv også en kort notis om hva som er filmet og hva som mangler, slik at ingen trenger å lete etter noe som aldri ble tatt opp. Det er en liten innsats som sparer tid i klippefasen, og det henger tett sammen med hvordan du ellers leverer materiale klart for redigering.

Gode etableringsbilder handler mer om forberedelse enn om utstyr. Gå ruta uten kamera, filme utenfra og inn, hold bildene stille og lenge nok, og gi hver fil et navn som forteller hva den viser. Da får seeren oversikten, og redaktøren får materiale som lar seg bruke uten gjetting. Prøv det på neste arrangement, og se hvor mye roligere dagen blir.